Bakgrunnen for kartleggingen er den raske utviklingen innen kunstig intelligens (KI) og den økende utbredelsen av KI-verktøy i norsk skole. Samtidig som teknologien på kort tid har blitt en del av skolehverdagen mange steder, finnes det fortsatt begrenset kunnskap om hvordan skolene arbeider med KI i praksis, og hvilke vurderinger som ligger til grunn for bruk av teknologien i opplæringen.
Rapporten bygger på intervjuer med rektorer ved grunnskoler og videregående skoler fra ulike deler av landet. Formålet med undersøkelsen har vært å få mer innsikt i hvordan skoleledere vurderer og håndterer bruk av KI i skolen, herunder hvordan teknologien brukes i opplæringen, hvilke erfaringer skolene har gjort seg, og hvilke muligheter og utfordringer skolelederne knytter til videre bruk av KI.
Hovedfunnene viser at KI allerede er blitt en del av skolehverdagen ved de fleste skolene som inngår i undersøkelsen, men at skolene arbeider med teknologien på svært ulike måter. Basert på intervjuene har vi identifisert tre hovedtyper skoler: de aktive, som jobber systematisk og målrettet med KI; de usystematiske, som bruker KI uten tydelig struktur eller felles retning; og de avventende, som i liten grad har satt KI på agendaen. Funnene peker samtidig på et betydelig behov for kompetanseheving, støtte og tydelige rammer for bruk av KI i opplæringen. Til tross for utfordringer knyttet til blant annet vurdering, personvern og elevenes bruk av KI, er holdningene blant skolelederne gjennomgående preget av optimisme.
Prosjektet er utført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og er gjennomført av Andrea Rørvik Marti (prosjektleder), Nina Elvan Rønning og Line M. Johansen.
Du kan lese rapporten her.
Les Udirs pressemelding her.
Les omtale i Utdanningsnytt her.
Les artikkel i Dagens næringsliv her.
Les innlegg fra Utdanningsforbundet her.