Ideas2evidence har gjennomført en evaluering av effektene av norsk deltakelse i Erasmus+ fra 2014 til 2027, og en samfunnsøkonomisk analyse av det potensielle utbyttet av norsk deltakelse i det neste Erasmus+-programmet (2028-2034). Evalueringen inngår i kunnskapsgrunnlaget for regjeringens og Stortingets beslutning om norsk deltakelse i Erasmus+ i neste programperiode. Målet med evalueringen er å gi en samlet vurdering av utbyttet som deltakelsen i Erasmus+ gir for individer, organisasjoner og institusjoner, og det norske samfunnet som helhet.
Evalueringen viser at målene for Erasmus+ i betydelig grad sammenfaller med norske policymål, og at det dermed gir mening å benytte programmet til å jobbe mot mål som også er viktige i en norsk kontekst. Interessen for å delta er økende og innenfor alle sektorer er etterspørselen større enn tilbudet. Dette sikrer at relevansen og kvaliteten til prosjektene som får tilskudd, jevnt over er høy. De aller fleste resultatmålene som ble formulert i regjeringens Erasmus+-strategi, inkludert målene om deltakelse i ordningens prestisjetiltak, vil også innfris. Programmet utløser derfor de aktivitetene i Norge som forventes. Vi ser også konturene av en mer strategisk bruk av programmet som sikrer bedre forankring og langsiktighet i internasjonaliseringsarbeidet.
Alt dette er faktorer som legger forholdene til rette for at deltakelsen i Erasmus+ vil kunne gi et betydelig utbytte. I evalueringen har vi skilt mellom utbytte for individene, for de deltakende organisasjonene og for samfunnet som helhet. Analysene, som både bygger på tidligere studier og egne data, bekrefter at det oppnås et utbytte på alle de tre nivåene, og at dette er former for utbytte som langt på vei er i tråd med forventningene. Selv om alle slike analyser er beheftet med usikkerhet, særlig til lenger ut i effektkjeden vi kommer, synes det rimelig å konkludere med at den norske deltakelsen i Erasmus+ gir en effekt både for deltakende individer og organisasjoner og for samfunnet som helhet. Noen av disse effektene kan også beskrives som varige og langsiktige.
Våre data gir også grunnlag for å si at utbytte av å delta står i et rimelig forhold til kostnadene, og at det ikke hadde vært bedre for Norge å jobbe for de samme målene utenfor Erasmus+. Programmet gir med andre ord en merverdi (addisjonalitet) som vanskelig kunne blitt oppnådd på andre måter.
Samtidig er det liten tvil om at Erasmus+ oppleves som et i overkant byråkratisk program hvor innsatsen og innsikten som kreves for å delta er høy. I strid med målene om mangfold og inkludering, kan dette bidra til å redusere deltakelsen blant mindre organisasjoner med begrenset administrativ kapasitet. I forlengelsen av dette mener vi det også er relevant å vurdere effektene av programmet i lys av erfaringene fra de delene av de ulike målgruppene som ikke vinner fram i konkurransen om tilskuddsmidlene.
Den samfunnsøkonomiske analysen viser at deltakelse i Erasmus+ gir mer mobilitet og mer europeisk samarbeid enn en situasjon hvor Norge bruker tilsvarende midler på internasjonal mobilitet og samarbeid gjennom nasjonale ordninger (det såkalte nullalternativet). Erfaringer fra Sveits og Storbritannia viser at nasjonale ordninger kan erstatte deler av Erasmus+, men at man når smalere målgrupper, at både den utgående og innkommende mobiliteten reduseres, og ikke minst at tilgang til europeiske samarbeidsarenaer blir kraftig svekket. Det er spesielt ungdomssektoren som vil være mindre representert i nullalternativet.
Nytten av internasjonalt samarbeid og kunnskapsdeling er særlig viktige for et lite land som Norge. Deltakelsen i Erasmus+ kan også forventes å øke verdien av deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, ettersom utveksling og samarbeid i regi av Erasmus+ kan etablere et grunnlag for forsknings- og innovasjonssamarbeid som vinner frem i konkurransen i rammeprogrammet. Verdien av samarbeidet med EU forsterkes ytterligere av dagens geopolitiske usikkerhet, økende handelspolitiske spenninger og kriger, sanksjonsregimer og konkurranse mellom store økonomiske blokker, det vil si USA, Kina og EU. Erasmus+ er en del av de EU-programmer og -strategier som er viktige virkemidler for å styrke europeisk innovasjon, digital konkurransekraft og grønn omstilling.
Vi vurderer at deltakelse i det kommende Erasmus+-programmet gir større nytte enn kostnadene, og at Norge ikke ville fått tilsvarende nytte ved å gjennomføre disse aktivitetene i egen regi. Nytten av deltakelsen kan imidlertid økes ved å legge til rette for at norske organisasjoner deltar i flere sentraliserte samarbeidsprosjekter, enten dette er som koordinator eller partner. Dette vil både øke beløpet som Norge får tilbake fra Erasmus+ og økte de positive effektene som denne type samarbeid gir.
Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) og Proba samfunnsanalyse. SØA hadde ansvar for den samfunnsøkonomiske analysen.
Rapporten finner du her.
Les Kunnskapsdepartementets pressemelding her.