ideas2evidence har gjennomført en utredning av parlamentarisk styringsform på oppdrag fra Kristiansand kommune. Rapporten fra utredningen skal inngå som kunnskapsgrunnlag for en sak om parlamentarisk styringsform i Kristiansand kommune som skal fremmes for bystyret i november 2022. i2e skal presentere funn fra rapporten i bystyremøtet.
Hovedformålet med utredningen har vært å synliggjøre fordeler og ulemper ved henholdsvis den parlamentariske styringsformen og formannskapsmodellen, og å belyse mulige konsekvenser av å innføre parlamentarisme i Kristiansand kommune. Utredningen er basert på en oppsummering av tidligere forskning og utredninger, intervjuer med eksperter, og data om organisering og økonomi i norske kommuner.
Formannskapsmodellen er basert på en idé om samarbeid og konsensus på tvers av politiske skillelinjer, mens parlamentarisme bygger på en idé om konkurranse mellom forskjellige interesser langs politiske skillelinjer, og at mindretallet fungerer som opposisjon mot en styringsdyktig posisjon. Samtidig er det viktig å peke på at den lokale politiske kulturen har mye å si for hvordan politikken fungerer i praksis, i begge styringsformer.
I utredningen finner vi blant annet at:
- Erfaringer fra norske kommuner viser at begge styringsformene rommer både konkurranse og konsensus, og virkningen av et skifte av styringsform på konfliktnivået i lokalpolitikken er ikke entydig.
- Tidligere evalueringer av parlamentarisme viser at innføringen av parlamentarisme øker den folkevalgte kontrollen over administrasjonen.
- Det er en teoretisk forventning at parlamentarismen kan bidra til å øke politisk deltakelse fordi forskjellene mellom de politiske partiene blir tydeligere. Tidligere forskning har imidlertid ikke funnet støtte til en slik hypotese.
- I alle kommuner og fylkeskommuner som har innført parlamentarisme, har utgiftene til politisk styring blitt høyere enn de var med formannskapsmodellen.
- Vi beregner at en innføring av parlamentarisme i Kristiansand kommune vil innebære merkostnader på mellom 7,7 og 12,4 millioner kroner årlig, avhengig av antall byråder.
Du kan lese hele rapporten her.