Å sikre et godt samsvar mellom utdanningstilbud og arbeidslivets kompetansebehov er en viktig, men utfordrende oppgave. Dette gjelder ikke minst i en tid hvor andelen av befolkingen i yrkesaktiv alder går ned, omstillingstakten i arbeids- og samfunnslivet øker, og signaler om framtidige budsjettrammer vektlegger behovet for omprioritering heller enn vekst.
Dimensjonering av utdanningstilbudet i UH-sektoren skjer i et samspill mellom statlige styringssignaler og utdanningsinstitusjonenes strategiske valg, men det er i siste instans UH-institusjonene selv som i tråd med prinsippet om institusjonell autonomi, avgjør hvordan utdanningstilbudet skal utformes.
Flere utredninger og stortingsmeldinger har påpekt behovet for et sikrere og mer anvendelig kunnskapsgrunnlag som kan benyttes av institusjonene i deres dimensjoneringsbeslutninger. I Styringsmeldingen (Meld. St. 19, 2020–2021) ble det tatt til orde for å utvikle et helhetlig analyse- og informasjonssystem om de nasjonale og regionale behovene for høyt utdannet arbeidskraft. Utviklingen av et slikt kunnskapsgrunnlag, er også en av anbefalingene fra Kunnskapsdepartementets Arbeidsgruppe om dimensjonering i universiteter og høyskoler (KD, 2022). Målet bli gjentatt og konkretisert i den nylig fremlagte Utsyn over kompetansebehovet i Noreg (Meld. St. 14, 2022-2023), hvor det påpekes at et bedre kunnskapsgrunnlag vil «gjøre det enklere for institusjonene å styrke sin evne til omstilling».
Det er på denne bakgrunn at Ideas2evidence har fått i oppdrag å bistå HK-dir i arbeidet med å utvikle et et kunnskapsgrunnlag for dimensjonering av høyere utdanning. I prosjektet skal vi, for det første, fremskaffe oppdatert kunnskap om hvordan dimensjoneringsarbeidet foregår ved utvalgte UH-institusjoner og hvilke faktorer som påvirker dimensjoneringsbeslutninger. For det andre skal det gjennomføres en kartlegging av hvilke data og analyser UH-institusjonenes benytter i dette arbeidet, og hva som er styrkene, svakhetene og manglene ved dette kunnskapsgrunnlaget