Ideas2evidence har gjennomført en undersøkelse om anmodningskriterier for bosetting av flyktninger for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Anmodningskriteriene er et sentralt virkemiddel for statlige myndigheter for å peke ut hvilke kommuner man skal anmode om å bosette flyktninger, og for fordelingen av antall flyktninger mellom disse kommunene.
Formålet med vår undersøkelse var å vurdere om kriteriene for 2019 fungerte etter hensikten og førte til en mer treffsikker bosetting, det vil si om kriteriene førte til bosetting i de kommunene som hadde best forutsetninger for bosetting og integrering. Som en del av dette, har vi vurdert kriterienes utforming, direktoratets anvendelse og operasjonalisering av kriteriene, og vi har foreslått forbedringer av arbeidsprosessene. Vi har også foreslått indikatorer som framover kan brukes for å måle om bosettingen er treffsikker.
Når det gjelder kriterienes utforming og deres sammenheng med målene på bosettingsområdet, fant vi at det var legitime hensyn som lå bak kriteriene i 2019, selv om de samlet sett pekte i noe ulike retninger. Vi foreslo enkelte justeringer i formuleringen av kriteriene, slik at hvert kriterium rendyrkes til å handle om ett aspekt og slik at det er tydelig hva slags mål kriteriet skal bidra til å oppnå.
Videre konkluderte vi med at IMDi har gjort et grundig arbeid med å operasjonalisere kriteriene og i å utvikle en kvantitativt basert modell for fordeling av flyktninger mellom kommuner. Samlet sett er det imidlertid en svakhet ved operasjonaliseringen at så godt som alle kriterier direkte eller indirekte ble et mål på kommunenes innbyggertall. Intensjonen om å vektlegge kommunenes resultater og arbeidsmarked sterkere, ble dermed ikke ble fullt ut oppfylt. Samlet sett vurderte vi at det var rom for å bedre samsvaret mellom kriteriene og anmodningene som ble gjort i 2019.
Undersøkelsen er basert på deskstudier, intervjuer med kommuner, IMDi, Kunnskapsdepartementet og KS, samt kvantitative analyser av kjennetegn ved bosettingskommuner i 2019.