HK-dir har gitt i2e i oppdrag å utrede bruken ab nye nasjonale planer for høyere yrkesfaglig utdanning innen tekniske fag og helse- og oppvekstfag.
I perioden 2020-2023 har det i regi av Nasjonalt fagskoleråd blitt gjennomført en revisjon av Nasjonale planer for høyere yrkesfaglig utdanning innen tekniske fag og helse- og oppvekstfag. Revisjonsarbeidet har vært ledet av HK-dir, og direktoratet ønsker nå å få utredet hvorvidt og på hvilken måte planene brukes i sektoren, og hvilken oppfatning sektoren har av planene.
Innenfor høyere yrkesfaglig utdanning er det bare på enkelte fagområder det finnes en tradisjon for nasjonale planer, først og fremst innenfor tekniske fag og helse- og oppvekstfag. Dette er begge fagområder hvor det finnes lange tradisjoner for nasjonal styring av utdanningenes innhold,; for de tekniske fagene med røtter i bransjeforeninger og partssamarbeid, og for helsefagene med røtter i profesjonsinteresser og en sterk statlig reguleringstradisjon. På andre større fagområder innenfor fagskolenes utdanningsportefølje, som økonomisk-administrative fag og de kreative fagene, finnes det ingen nasjonale planer. De nasjonale planene i fagskolesektoren er også bare veiledende rammer for de lokale studieplanene som utvikles ved den enkelte fagskole. Rommet for lokal tilpasning og utvikling av helt nye fagtilbud er derfor stort i fagskolesektoren.
Bakgrunnen for dette kan søkes i fagskolenes rolle og funksjon i det norske utdanningssystemet. Fagskolene skal, ifølge fagskoleloven (§4) «gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak», og «være praksisnær og imøtekomme behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet». Dette er med andre ord utdanninger med høye krav til arbeidslivsrelevans, og hvor behovet for å kunne tilpasse seg lokale behov og raske endringer i teknologi og arbeidsprosesser er særlig stort. En for sterk nasjonal standardisering vil kunne redusere fagskolenes muligheter for å respondere raskt og målrettet på de behovene som oppstår i omgivelsene.
Det overordnede spørsmålet som skal belyses i denne utredningen er hvilken rolle de nye nasjonale planene spiller i det lokale fagutviklingsarbeidet. Hvordan fagskolene vurderer de reviderte planene, og på hvilke måter planene blir brukt i utformingen av skolenes studietilbud?
Prosjektet ledes av Inger Nordhagen.